Denne teksten er skrevet i forbindelse med kurset SKRIV1101 ved Universitetet i Oslo.

Jeg vil i denne artikkelen se nærmere på talerenes troverdighet og viktigheten av denne i samfunnsdebatten. Er det slik at troverdighet kan skapes? Og har troverdigheten noe å si for vår evne til å få frem vårt budskap, og for å gjøre dette overbevisende?

Akkurat dette spørsmålet opptok stor plass i mediene da medierådgiver og samfunnsdebattant Kjell Terje Ringdal ga ut boka «kunsten å overbevise». I kjølvannet av boklanseringen oppsto det en rekke spørsmål i mediene. Ringdal møtte blant annet kritikk fra Sosialistisk venstrepartis representant Inga Marte Torkildsen etter å ha uttalt at karakteren til Høyre leder Erna Solberg skades av overvekta, fordi den viser at hun ikke har kontroll (Dagbladet 28.08.09), Torkildsen mener at han ved å ytre slike meninger bygger opp under fordommer istedet for å bekjempe de (Dagbladet 01.09.09). Når det oppstår en debatt i mediene rundt en partilederes troverdighet på grunn av hennes vekt er det grunnlag for å se nærmere på påstandene og troverdigheten. La oss sette troverdigheten i fokus.

Fokus på troverdigheten

Er det slik at troverdigheten kan avgjøres av vekten? Kan antall stemmer ved et Stortingsvalg avgjøres av antall kilo på baderomsvekten?  Erna Solberg og Høyre gjorde tross alt et godt valg ved og endte opp med 19,3 % av stemmene, noe som er høyere enn de 14,1 % de fikk ved valget i 2005. (SSB) Selv om tallenes klare tale forteller oss at Solberg gjorde et godt valg ønsker jeg ikke uten videre avfeie Ringdals uttalelser som falsum. I en underesøkelse gjennomført i USA kommer det frem at overvektige, hvite kvinner tjener rundt 7% mindre enn tynnere hvite kvinner (Kenrick 377). Slike undersøkelser viser at det kan være verdt å stille spørsmålstegn ved våre fordommer og forutinntatte holdninger, og se om disse påvirker oss. Selv om denne undersøkelsen ikke eksplisitt gjaldt de overvektige kvinnenes troverdighet viser den at det er forskjell mellom hvordan de overvektige og de tynnere kvinnene ble behandlet. Hva er egentlig troverdighet og hvordan påvirker den oss?

Bevismidlene

Aristoteles så nærmere på hvordan taleren, talen og tilhørerne satt inne med potensielle bidrag til overtalelsen. Han formulerte utifra dette hvordan disse bevismidlene kunne brukes for å skape tiltro og tilsluttning til budskapet som ble presentert (Andersen 33). Bevismidlene ga han navnene etos, logos og patos. Logos er talerens sak, med hans resonomenter og overbevisende momenter.  Patos er publikums følelser og respons. Etos handler om talerens karakter, og det er nettopp i talerens karakter vi finner hans troverdighet. Vi skal nå se nærmere på nettopp etos og talerens troverdighet. Denne er viktig, ifølge Kjeldsen, siden retorikk handler om sannsynligheter og siden man skjelden kan vite noe med stor sikkerhet, derfor må vi feste vår lit til taleren og hennes troverdighet (116). Den romerske retorikkeren Quintilian sa seg enig med de som måtte påstå at alt som angikk taleren angikk også saken (Andersen 35), og slik kan vi også si at Kjell Terje Ringdal har store og viktigere retorikere med seg på laget når han hevder at troverdigheten til taleren er viktig for saken. La oss nå se nærmere på hvordan troverdigheten oppstår.

Så hvordan oppstår troverdighet?

Kjeldsen deler etos opp i tre forskjellige varianter: Innledet, avledet og endelig etos. Innledet etos er den forhåndsinntattheten vi har ovenfor taleren. Hva slags autoritet har taleren, hvilke rolle har hun og hvordan dette står i forhold til mottakterene. Avledet etos er den en taler tildeles av publikum med bakgrunn i retoriske valg og handlinger. Endelig etos er det en taler har igjen etter å ha avsluttet kommunikasjonen. Endelig etos vil ved seinere anledninger bli innledene etos og således vil etos settes på spill hver gang man ønsker å kommunisere noe (Kjeldsen 125-135). Troverdighet skapes gjennom en rekke faktorer. Forskeren James C. McCroskey deler troverdigheten opp i fem forskjellige faktorer: Kompetanse, karakter, omgjengelighet, utadvendthet, fatning/holdning. Seinere fjernet han tre av faktorene, da han anså de som deskriptive og ikke evaluerende. Etter dette sto han igjen med to: Kompetanse og karakter. Videre deler McCroskey disse to faktorene opp  to lister der kompetanse inneholder verdiene pålitelig, velinformert, kvalifisert, intelligent, verdifull og ekspert. Karakter inneholder verdiene ærlig, vennlig, uvennlig, selvisk, hyggelig og dydig. (Kjeldsen 142-143). Jeg vil velge å se på dette som de mer generelle formene for troverdighet, selv om vi kan gjøre noen endringer innen for de nevnte rammene vil det fortsatt være begrensninger. En person som fremstår som uærlig, svartmusket og ubehagelig vil vanskelig kunne endre dette, men finnes det fakorer der en taler enklere kan skaffe troverdighet? En taler har også mulighet til å identifisere seg med mottakerene for å få frem et budskap. Dette kan hun gjøre i vårt valg av saksområde og språklige utforming, men også i hvordan hun fremstår i forhold til gruppen kan være aktuelt. Har taleren det samme verdisynet som mottakerene, er hun og mottakerene like i klesstil, i alder eller i opprinnelsessted vil taleren fremstå som mer attraktiv (Beck 66-67). En taler kan gjennom å endre disse faktorene fremstå som mer troverdig. Dette kan gjøres ved å nevne identitetsskapende utsagn i selve talen, som når en ungdomspolitiker i en skoledebatt forteller at han selv går på skole. En annen mulighet å velge temaet for hva man skal ha et snakke om, som når man på familiemiddag heller velger å  snakke om gode resultater og kvelder på lesesalen fremfor ville fester og medstudenter i sengehalmen. En tredje mulighet vil være å endre på non-verbale faktorer, som for eksempel hvilke klesplagg man benytter seg av. Sistnevnte vil gå inn i talerens innledende etos.

Vi har frem til nå sett på hva talerens troverdighet er. Nå kan det være relevant å se på hvordan denne påvirker oss. Jeg ønsker her å trekke frem et eksempel gjennomført av Hovland-gruppen. Disse ønsket å se nærmere på hvordan forskjellige faktorer som at avsenderen ligner på mottakeren, at taleren oppfattes som ekspert og at det fremstår slik at taleren ønsker og overbevise mottakeren påvirket mottakeren. Forsøkene ble gjennomført ved at to grupper ble utsatt for de samme retoriske ytringene, og kun en faktor ble endret. Jeg ønsker her å se på eksempelet der gruppene ble utsatt for yttringer om mulighet for bygging av en atomubåt. For den ene gruppen ble avsenderen presentert som Robert J. Oppenheimer, mens den andre grupper fikk vite at artikkelen var fra det russiske magasinet Pravda. Ikke overraskene viste undersøkelsen at når Robert J. Oppenheimer ble oppgitt som avsender virket budskapet mer troverdig enn når Pravda sto bak budskapet. Relevant her er Oppenheimer objektivt relevante faktor som atomforsker. Forskningen gruppen fremla viste at avsender med høy troverdighet skaper mer holdningsendring enn avsender med lav troverdighet.

(Kjeldsen 126, 138-139)

Vi har igjennom oppgaven sett at troverdighet er en viktig faktor i hvordan et budskap formidles. Vi må ha troverdighet hos mottakerene for at vårt budskap skal nå frem, men troverdigheten er ikke en objektiv faktor, men noe som mottakerene tildeler taleren. En taler har i en viss grad mulighet til å endre sin egen troverdighet. I eksempelet med Erna Solberg kan vi nok si at  Kjell Terje Ringdal nevner noe som kan være relevant, men at det ikke var nødvendigvis Solbergs vekt velgerene vurderte da de gikk til valgurnene. Troverdigheten har mange dimensjoner.

Litteratur:

Andersen, Øyvind. I retorikkens hage. 6. Opplag 2007. Oslo: Universitetsforlaget, 1995.

Beck, Gloria. Verbotene Rhetorik. 6. Opplag 2008. Frankfurt am Main: Eichborn, 2005

Kenrick Douglas T., Steven L Neuberg og Robert B Cialdini. Social Psycology – Goals in interaction.Essex: Pearson Education, 2007

Kjeldsen, Jens E. Retorikk i vår tid. 2. Utgave 2. Opplag 2009. Oslo: Spartacus, 2006

Gjerstad, Tore «Mellom linjene» 28.08.09. Dagbladet [Sjekket 23.10.09 17:00]

<http://www.dagbladet.no/2009/08/28/magasinet/valg_09/politikk/innenriks/pr/7856704/>

Slaaen, Cathrine «-Slutt å mobbe Erna for vekta». 01.09.09. Dagbladet [Sjekket 23.10.09 17:00]

<http://www.dagbladet.no/2009/09/01/nyheter/valg09/politikk/innenriks/regjeringen/7908466/>

Bergseteren, Tove «Val» Statistisk sentralbyrå. [Sjekket 23.10.09 19:00] <http://www.ssb.no/val>