Da Steinar J. Olsen skrev på bloggen sin at han ønsket andre bloggere til å lese hans nye bok Stormberger for så å komme med tilbakemeldinger svarte jeg i kommentarfeltet at dette er noe jeg kunne tenke meg. Jeg har nå lest boka og her er noen av mine tanker rundt boka, historiene som fortelles og meningene som presenteres.

Boka Stormberger har undertittelen Samfunnsansvar – fra ord til handling.  Boka er satt sammen på en ganske konvensjonell måte, og er enkelt og godt skrevet. Boka har flere stemmer mellom permene, men for det meste er det eier og daglig leder Steinar som skriver og forteller sin og Stormbergs erfaringer i forskjellige spørsmål og igjennom forskjellige faser. I tillegg har to medforfattere og en rekke samfunnsaktører bidratt med noen ord. I mange av kapittlene balanseres det mellom Steinars erfaringer og meninger, og medforfatterenes ord som presenteres mer i en nøytral tone. Dette er en balansegang som fungerer fint, da medforfatterne kan fylle inn med informasjon som det muligens ville vært unaturlig om Steinar skulle skrevet. De andre samfunnsaktørene inkluderer John G. Bernander, Børge Brende, Trond Giske, Erna Solberg og Trine Lise Sundnes, og disse skriver mer generelt om temaene som er tatt opp i boka og viktigheten av disse. De gir et viktig bidrag, og hjelper Steinar å løfte debatten fra foretaksnivå og opp på et samfunnsnivå, for det er i samfunnsavdelingen denne boka hører hjemme, selv om den har en fot godt plantet i biografihylla.

Stormberger er delt inn i 9 kapitler. De to første kapitlene tar for seg Steinars tidlige gründervirksomheter og hvordan Storberg ble startet opp av Steinar etter to konkurser med tidligere firmaer. Denne delen er mer biografisk, men har også en god del visdomsord om hvorfor det gikk slik det gjorde, og refleksjoner rundt dette. Dette leder til en mer generell debatt rundt gründerlivet før vi stilles ovenfor samfunnsspørsmål som blant annet tar for seg områder som inkluderende arbeidsliv, etisk handel, og aktiv tilstedeværelse i sosiale medier. Samtidig er det også mange temaer som tas opp selv om de ikke har blitt dedikert med et eget kapittel. Hvordan bør en gründer forholde seg til penger og bedriften som en verdi, og hvordan skape en bedre arbeidsplass er også viktige temaer som diskuteres. Boka inneholder også mange småhistorier som spenner fra morsomme fortellinger om konkurrentenes ignoranse og usportslighet, til i utgangspunktet triste historier om narkotikamisbruk som ender godt ettersom en fjerdedel av de ansatte  i Stormberg er personer som ellers ville hatt vanskelig for å komme ut i arbeidslivet. Disse historiene bidrar til en uformell tone, og  jeg fikk en følelse av at boka er en samtale som går lett, nesten som en samtale over en kopp kaffe. Dette gjøres selv om temaene som diskuteres er alvorlige og taes opp på en verdig måte.

En av temaene jeg hadde størst forventninger til var kapittelet om etisk handel. Dette betyr ikke at jeg syntes de andre temaene var uviktige, men etter at Jules og jeg var i Kina i fjor og så hvordan forholdene der varierer fra forholdene vi er vant til i vest-Europa (vi var riktignok ikke innom noen bedrifter, og så Shanghais arbeidsliv mest fra gateplan) har dette vært et tema jeg syntes burde få en større plass på Norges og Europas dagsorden. En stor del av verdens lavkostnadsindustri finnes i dag i Asia, men selv om arbeidskraftskostnadene er lavere er det viktig å arbeide aktivt for et bedre og mer rettferdig arbeidsliv i denne regionen. Dette har Stormberg gjort ved å blant annet kreve at arbeiderens rettigheter blir opprettholdt ovenfor samarbeidspartnerne, samt en aktiv kontroll at reglene følges. Samtidig nevnes det i boka flere utfordringer når det kommer til dette feltet, og det diskuteres noen av dilemmaene som oppstår når foretningsdrift og samfunnsansvar kombineres. Dette er bra, ettersom mye CSR (Corporate Social Responsibility)prat, men også politiske målsetninger, kan være veldig teoretiske og idealistisk, nesten på grensen til utopisk. Her er Stormberg ærlige, de annerkjenner vansklighetene og arbeider innenfor rammene de ønsker å flytte. Dette er en mer pragmatisk og gjennomførbar tilnærming som jeg tror samfunnsdebatten kunne hatt godt av, og jeg oppforderer Stormberg til å fortsette dette arbeidet og gjerne snakke mer om det. Selv om det også er viktig, er det ikke bare kaffebønder som trenger representanter for rettferdighet. Å kunne tilby en anstendig lønn, å kunne arbeide aktivt mot barnearbeid og samtidig konkurrere mot andre firmaer som ikke syntes dette er særlig viktig er tøft, men Stormberg viser her at det er mulig å gjøre en forskjell, og dette burde være et eksempel til etterfølgelse blant andre selskaper. Hvis du, som leser, har kommet såpass langt ned på siden og ønsker å se på deg selv som en aktiv samfunnsborger er det ingen grunn til at du ikke skal stille spørsmål ved varene du handler, og under hvilke vilkår disse er produsert. Dette har Stormberg skjønt, og jeg syntes de burde belønnes for dette arbeidet. Det burde lønne seg for samfunnet, aksjonærene, de ansatte og kunden at bedrifter tar etisk riktige besluttninger. Næringslivet er en viktig del av samfunnslivet, og mer enn bygg av stål og glass, daytrading og profittmaksimering, selv om å skape økonomiske verdier også skal være et mål. Arbeid skal belønnes også i form av penger, men også i form av respekt og takknemlighet.

Jeg har fulgt Steinar på Twitter og gjennom bloggen hans, og fått med meg forskjellige ideer og holdninger Stormberg står for. Jeg har også handlet en god del plagg fra Stormberg, men kanskje i første rekke på grunn av forholdet mellom pris og kvalitet. Nå vet jeg mer om Stormberg, og neste gang jeg kjøper et plagg er det godt å vite det er en del ideer jeg liker som står sterkt i bedriften som har produsert det. Det har vært interessant, igjennom boka, å stifte et nærmere bekjentskap med Stormberg og Steinar, og jeg er veldig enig i mye av det som står i boka. Litt som hovedpersonen i en Disneyfilm har Stormberg de gode holdningene, og den riktige forretningsetikken. Dette er verdier som lønner seg for samfunnet, og som forhåpentligvis vil lønne seg når regnskap skal gjøres opp. Stormberg viser gjennom boka at de tar sitt samfunnsansvar på alvor, og selv om – dette står også i boka – at det fortsatt er mye som må gjøres er det godt å se at bedrifter tar sitt ansvar på alvor. Jeg er glad for at Stormberg har gjort det så bra frem til nå på tross av at mange kanskje ikke har fått med seg verdigrunnlaget og det bra arbeidet Stormberg gjør, ved at Stormberg lykkes settes det et klart eksempel på at bedrifter som gjør riktige ting får mer kred. Det er ikke slik at Stormberg må ta disse valgene, det er på mange områder fortsatt mulig å drive rovdrift, men ved å gjøre ting på en skikkelig måte tar de en sosial investering som de burde belønnes for. Du trenger ikke være notorisk altruistisk, medlem i femten frivillige organisasjoner eller nabolagets helt for å gjøre en liten forskjell. Spør hvor varene kommer fra, og be produsentene dokumentere at de gjør sitt for å gjøre din verden litt bedre. Stomberg viser i boka Stormberger at de tar samfunnsansvar på alvor, tørr du?