I dag, 3. Oktober, markerer tyskerne at på denne dag i 1990 ble det tidligere DDR (Deutsche Demokratische Republik) innlemmet i BRD (Bundesrepublik Deutschland) og Tyskland ble igjen et samlet rike. Dette ble formelt gjort med signering av et “Einigungsvertrag” (enighetsavtale) på denne dag for 18 år siden. Tyskland er forsåvidt et ganske ungt land. De siste 108 årene (siden starten på 1900-tallet) har tyskland endret seg flere ganger.

Først fra keiserdømme til demokrati videre til et forferdelig diktatur som står som en skam i menneskehetens historie deretter til 2 forskjellige stater som spilte en viktig rolle under den kalde krigen før de altså 3. Oktober ble samlet til det vi i dag kjenner som tyskland.

Prosessen med å samle tyskland igjen skøt fart da muren falt 9. Oktober 1989 og det ikke lengere var noen grense mellom de to forskjellige landene. Familier og venner som helt siden 13. August 1961 kunne nok en gang møtes.

Nå var det ikke bare flowerpower, glede og moro at muren falt, det førte også med seg en del problemer. Og det er fortsatt den dag i dag en del problemer etter videreforeningen. Det kanskje største problemet for mange vest-tyskere er de økonomiske problemene. Man betaler i dag fortsatt en ekstra skatt i det tidligere vest-tyskland for å utjevne forskjellene som 28 år med skille førte med seg. Det finnes i dag f.eks byer i gamle øst-tyskland byer med opp til 40 % arbeidsledighet. Et annet problem (som i dag begynner å utjevne seg) er mentaliteten. Etter å tatt en intervjurunde rundt i Stuttgart er det også mange som mener at de som har vokst opp i øst-tyskland og har vært vant til statssystemet der av og til har en del problemer med å tilpasse seg dagens tyskland. De har i store deler av sitt liv vært vant til å måtte handskes med et totalitært regime uten faste og bestemte regler. Når det er sagt høres det ut som de fleste har en fremmtidsoptimisme og regner med at de fleste problmene vil forsvinne når en ny generasjon vokser opp.

Dagen feires ved at Bundespresident Horst Köhler holder en tale i Hamburg (hver år i forskjellige byer) og at det spilles en konsert i Berlin. Det er på ingen måte en feiring slik som vår 17. Mai. Det er også en fridag.